Nyhet
På Montsoreau-slottet gjør Art & Language portrettet til et konseptuelt felt fram til 30. juni 2026
Château de Montsoreau – museum for samtidskunst vier utstillingen Art & Language: Portraits til et uventet spørsmål i arbeidet til det britiske kollektivet: figuren, dens kritiske bruk og dens grenser. Løpet, annonsert fra 13. november 2025 til 30. juni 2026, bygger særlig på Now They Are II og plasserer portrettet i et nettverk av politiske, kunstneriske og litterære referanser.
En utstilling som forskyver selve ideen om portrettet
Château de Montsoreau – museum for samtidskunst åpner utstillingen Art & Language: Portraits for publikum, viet portrettets tilstedeværelse i Art & Languages arbeid. Arrangementet er annonsert på den offisielle siden med datoene 13.11.2025-30.06.2026, med en publisering datert 20. august 2026. Prosjektet presenteres som en videreføring av en serie hyllestutstillinger for 60 år med Art & Language.
Vinklingen er bevisst overraskende: få museer kan, ifølge presentasjonen, forvandle seg til et portrettgalleri samtidig som de definerer seg som et museum for samtidskunst. Denne spenningen setter tonen for utstillingen. Det handler ikke bare om å stille opp ansikter, men om å undersøke hva portrettet blir når det går gjennom den konseptuelle kunstens verktøy.
Et britisk kollektiv i sentrum av prosjektet
Utstillingen er viet en gruppe britiske konseptkunstnere hvis radikalitet, ifølge presentasjonsteksten, stadig har presset fram en redefinering av grensene og rammene for produksjonen av kunstverket. Denne presiseringen er vesentlig: portrettet framstår her mindre som en klassisk sjanger enn som et motiv som settes på prøve av en teoretisk, kritisk og kollektiv praksis.
Montsoreau-slottet har et særlig utgangspunkt for å behandle dette emnet. Forsiden opplyser at museet har verdens største samling av verk fra Art & Language-bevegelsen. Den minner også om at navnet Art & Language ble tatt i bruk parallelt med opprettelsen av tidsskriftet Art-Language, grunnlagt i 1968, og at bevegelsen presenteres som en pioner innen konseptkunsten.
Et museum i et Loire-slott
Rammen legger til et nytt leselag. Château de Montsoreau presenterer seg som et museum for samtidskunst i Loire-dalen, som står på UNESCOs verdensarvliste, i Maine-et-Loire, i kommunen Montsoreau, mellom Angers og Tours. Denne plasseringen gir utstillingen en særegen kontekst, mellom historisk arkitektur og konseptuell samling.
Nettstedet til Château de Montsoreau framhever også stedets arkitektoniske særpreg: det er det eneste slottet i Loire som er bygd i elveleiet. Bygningen, datert til 1450 i presentasjonen, knyttes til Jean II de Chambes, første rådgiver for kongene Karl VII og Ludvig XI, ambassadør i Venezia og partner til Jacques Cœur.
Now They Are II som holdepunkt
Løpet bygger særlig på verket Now They Are II, datert 2016. Den offisielle presentasjonen presiserer at det består av mer enn åtte hundre portretter fordelt på 144 ark. Dette omfanget gir utstillingen et konkret fundament: portrettet behandles ikke som et isolert bilde, men som en serie, en akkumulering og en tenkemåte.
Med utgangspunkt i dette verket gjeninnfører museet også historiske verk fra samarbeidet mellom Mel Ramsden og Michael Baldwin. Den offisielle siden nevner flere figurer som inngår i dette naboskapet: John Wayne, Jimmy Carter, Ad Reinhardt, George W. Bush og prærieulven fra Bippe Stankelbein og prærieulven. Disse referansene plasserer visuell kultur, politikk og kunsthistorie side om side.
Portretter knyttet til musikk og performance
Presentasjonen knytter også enkelte portretter til produksjonen av albumet Five American Portraits av Red Crayola. Denne opplysningen plasserer en del av materialet i en sirkulasjon mellom billedkunst og musikk, uten å redusere Art & Language til én enkelt kategori. Portrettet blir dermed et overgangssted mellom bilde, tekst, lyd og kunstnerisk samarbeid.
Utstillingen nevner også femten portretter av Donald J. Trump laget til manuset for en performance av Jackson Pollock Bar. Også her presenteres ikke portrettet som ren likhet. Det inngår i en logikk av manus, performance og kritisk distanse, i tråd med rollen siden tillegger kollektivets teoretiske og litterære grunnlag.
Utover kunsthistoriens store skikkelser
Den offisielle teksten understreker ett poeng: utstillingen viser ikke bare kunsthistoriens ledende skikkelser. Den omtaler portretter av steder, portretter av landskap, portretter av politikere og et selvportrett av kollektivets medlemmer i forkledning, Art & Language in disguise, datert 1980. Ordet portrett utvides dermed til objekter og situasjoner som ikke alltid handler om ansiktet.
Denne utvidelsen av portrettet bygger, ifølge presentasjonen, på teoretiske, kritiske og litterære grunnlag. Utstillingen foreslår slik en mise en abyme av framstillingen av figuren, med dens grenser og forventninger. Dette vokabularet viser at emnet ikke bare er ikonografisk: det gjelder også vilkårene for at en figur kan produseres, gjenkjennes eller bestrides.
En samtidslesning av menneskeskikkelsen
Den offisielle siden setter til slutt utstillingen inn i en svært aktuell kontekst. I en tid med sosiale medier og en uopphørlig tsunami av menneskeskikkelsen delt til alle døgnets tider og hvert eneste minutt, beskrives øvelsen som en ny konsentrering av diskursen om portrettet. Museet framhever dermed et avvik mellom dagens massive produksjon av bilder av mennesker og den analytiske langsomheten i et konseptuelt arbeid.
Dette avviket gir Art & Language: Portraits sin tydeligste rekkevidde. På et sted som hevder å romme verdens største samling av verk fra bevegelsen, samler utstillingen arbeider der menneskeskikkelsen, landskapet, politikken, populærkulturen og performance blir like mange måter å teste hva et portrett fortsatt kan bety.
Kilder: chateau-montsoreau.com