Musée Marmottan Monet: kveldsåpent på torsdager til kl. 21

Et kveldsbesøk i hjertet av samlingene til Claude Monet og Berthe Morisot

I den franske hovedstadens 16. arrondissement gjør Marmottan Monet-museet det mulig å oppleve store mesterverk fra kunsthistorien gjennom tilpassede åpningstider, inkludert kveldsåpent hver torsdag frem til kl. 21, med siste adgang kl. 20. Institusjonen, som er åpen fra tirsdag til søndag fra kl. 10 til 18 i 2 rue Louis-Boilly, inviterer besøkende til å utforske sine faste gallerier i unike arkitektoniske omgivelser. Bygningen, et praktfullt herskapshus som tilhørte Paul Marmottan og har en nøye bevart empireinnredning, rommer førsteklasses kunstsamlinger fra middelalderen og renessansen frem til slutten av det 19. århundre.

Museet er et sant fristed for elskere av moderne maleri, og forvalter verdens fremste samling av verker av Claude Monet. Denne enestående samlingen samler over hundre mesterverk overlevert gjennom tidene av malerens familie og hans nære venner. Blant disse uvurderlige lerretene finner man det ikoniske Impression, soleil levant malt i 1872, impresjonismens grunnleggende verk, ved siden av betydningsfulle verker som Cathédrale de Rouen, effet de soleil, fin de journée utført i 1892, Le Train dans la neige. La locomotive fra 1875 og en Nymphéas-komposisjon fra 1903. Samlingen gir et panoramisk overblikk over malerens kunstneriske virke, fra motivene i Argenteuil til hagen i Giverny.

I tillegg til den sentrale plassen Monet inntar, huser institusjonen verdens største offentlige samling viet Berthe Morisot, en banebrytende skikkelse innen den impresjonistiske avantgarden. Denne samlingen, testamentert av hennes etterkommere, omfatter over tjuefem malerier, supplert med beundringsverdige akvareller og pasteller. Besøkende kan beundre intime og pastorale scener her, slik som Eugène Manet à l’île de Wight utført i 1875 eller Le Cerisier fra 1891, som illustrerer portrettene og landlige komposisjonene i pastelltoner som kjennetegner hennes virke. Samlingen inneholder også Portrait de Berthe Morisot étendue malt av Edouard Manet i 1873.

Landskapshistorier: landskapskunsten fra 1890 til 2026 på programmet

Museets aktuelle program preges av fellesåpningen, i samarbeid med Musée de Grenoble, av en stor utstilling med tittelen «Histoires de paysages. De Monet à Hockney (1890-2026)». Utstillingen vises i Paris fra 24. september 2026 til 31. januar 2027 før den drar videre til Grenoble fra 5. mars til 4. juli 2027. Denne omfattende retrospektive utstillingen er kuratert av Pierre Wat, professor ved Université Paris I Panthéon-Sorbonne og leder for forskningssenteret HiCSA. Den inviterer til å revurdere det maleriske landskapets utvikling fra slutten av det 19. århundre frem til de mest samtidige kreasjonene.

Dette ambisiøse programmet inngår direkte i markeringen av hundreårsdagen for Claude Monets bortgang i 1926. Gjennom dette perspektivet analyserer prosjektet landskapssjangerens motstandskraft og gjenoppfinnelse i møte med 1900-tallets ideologiske og historiske omveltninger, en periode der landskapet fortsatte å fungere som en grunnleggende drivkraft for billedkunsten. Utstillingen konfronterer den impresjonistiske mesterens arv med kunstneriske tilnærminger fra det 20. og 21. århundre, og etablerer en direkte linje frem til David Hockneys utforskninger.

Uventede dialoger og en reise gjennom århundrene i herskapshuset

Parallelt med denne retrospektive utstillingen er museet vertskap for den 11. utgaven av sine Dialogues inattendus, med tittelen «MONET / SORIANO - CARTOGRAPHIE DU MONT KOLSÅS», som også er tilgjengelig fra 24. september 2026 til 31. januar 2027. Den fransk-amerikanske kunstneren Peter Soriano gjenoppdager her vinterekspedisjonen Claude Monet foretok til Norge i 1895. Med en stor veggtegning skapt spesielt for museets rom forener Peter Soriano kartografisk oppmåling av terrenget med samtidsrefleksjon rundt de skandinaviske miljøenes sårbarhet, og innleder en direkte samtale med snøpanoramaene foreviget av Monet.

Besøksruten gir dessuten mulighet til å favne en bred kunstnerisk kronologi i Marmottan-salongene og Claude Monet-salen. De faste samlingene inneholder eldre verker bestående av skulpturer, malerier og illuminerte manuskripter, slik som panelet Saint Michel terrassant le dragon av Mesteren fra Salomon Wildenstein eller en korsnedtagelse fra 1536 tilskrevet Hans Muelich. Den nyklassisistiske epoken og empiretiden kommer særlig til uttrykk gjennom Petite Fille mangeant des cerises (1817) av Jeanne Élisabeth Chaudet, Portrait de famille (1798) av Jacques Augustin Catherine Pajou, Portrait de la duchesse de Feltre et de ses enfants (1810) av François Xavier Fabre, samt skulpturen L’Amour et Psyché tilskrevet Giovanni Maria Benzoni.

Denne historiske omvisningen berikes med verker signert av en rekke berømte skikkelser fra moderniteten: Eugène Delacroix, Eugène Boudin, Edgar Degas, Gustave Caillebotte representert særlig ved Rue de Paris. Temps de pluie (1877), Alfred Sisley, Camille Pissarro, Paul Gauguin med Bouquet de fleurs fra 1897, eller Auguste Rodin, mens Marc Chagall illustrerer den moderne epoken. Alle disse historiske rommene og utstillingsarealene forblir tilgjengelige under offentlige besøk, og kan leies for private arrangementer som eksklusive mottakelser eller frokoster.